Ulike typer klatring

Klatring er å bevege seg i bratt terreng ved hjelp av hender, føtter og eventuelt tilleggsutstyr. Man klatrer vanligvis i fjell eller i klatrevegger, og det finnes mange varianter av klatring. Klatring i fjell eller i bratt, steinete terreng kalles fjellklatring. Hvis man klatrer på lavere vegger, kalles det klippeklatring eller sportsklatring.

I alpinklatring må klatrerne forsere både stein, is og snø og klatre langs egger. Det klatres ofte i stor høyde, og forholdene kan være vanskelige og veldig varierende. Isklatring er å klatre i is, vanligvis i frosne fosser.

Bouldering er en klatreform der man ikke bruker tau eller annet sikringsutstyr. Man klatrer på store steiner. Via Ferrata er betegnelsen på klatrestier der det er faste sikringer, som stiger, trinn, bøyler eller wire i fjellsiden. Innendørsklatring er klatring i kunstige klatrevegger med eller uten overheng og hindre. Caving, eller huleklatring, er klatring inne i grotter, gruver eller store huler.

Klatring deles også inn i teknisk klatring og friklatring. Teknisk klatring betyr at man bruker tekniske hjelpemidler, som stiger eller bøyler som er festet til veggen. Dette er vanlig i fjellvegger der det er vanskelig å drive med friklatring. Friklatring er klatring ved hjelp av hendene og føttene. Tau brukes til sikring, men man bruker ikke innlagte stiger eller trinn.

Når man klatrer med naturlig sikring, er det den første klatrerens oppgave å plassere sikringer underveis. Når man driver med sportsklatring, klatrer man ofte i ruter som allerede er sikret med bolter, og man trenger dermed bare å feste tauet i de eksisterende boltene.